Hunden fikk bare en tur den dagen

Lørdagen var det på tide å ta en litt skikkelig tur. Vi hadde jo gått «Hvor ender vi?» turen noen ganger, og vi går jo endel med hunden ellers også. Den turen er jo på 17km og den går vi i tur-tempo på litt over 3 timer. Så vi så ikke på Topp7 turen som noe problem å gjøre på 7-8 timer. Den er jo på ca 3 mil.

Så lørdagen gikk vi ut av bilen klokken 11 i Ila – klar for en fin tur. Estimert tilbakekomst til bil i 18-19 tiden. Vi hadde ikke med kart eller kompass, bare mobil med Topp7 turen lagt inn på Google map.

Første topp(Våttakammen) ble nådd i godt driv og i rute
 

Geitfjellet var vi fortsatt i god driv og selv om vi allerede hadde bommet litt på ruta (sånn går det når man koser seg å prater og ikke følger med), slik at vi måtte snu å gå tilbake for å prøve å følge Topp7 ruta.

Fra Geitfjellet og videre ble det litt anderledes. Vi så at det å følge GPS på mobil ikke var det mest ideelle å basere seg på, noe vi jo visste, men ville teste likevel. GPS for litt ‘tulling’ og den viste oss på Flatåsen blant annet, samt det var til tider vanskelig å se noe på skjermen(htc) pga gjenskinn. Så valgene ble litt «håper det er rett», så får vi sjekke GPS om litt for å se om det var rett veivalg.

Ned fra Geitfjellet merket vi (eller rettere sagt jeg) at det var noe vi ikke hadde tatt med i beregningen … mine knær. Merket ikke noe til de på 17km turene, men her var det mye mer belastning pga bratte stigninger og bratte nedoverbakker. Så på veien til Tikneppen, mens vi måtte studere et kart som nesten var umulig å se pga gjenskinn, så startet knærne mine å gjøre seg vanskelig. Så ved 7-8km måtte vi begynne å senke tempoet for å prøve å spare knærne noe. Hjalp ikke mye, for etterhvert låste venstre kne seg nesten helt, så jeg fikk ikke til å bøye det. Luse-tempo rett og slett. Men framover gikk det jo sakte men sikkert, og vi nådde fram til Storheia der vi tok en matbit. Det gjorde godt og vi hadde brukt utrolige 6 og en halv time bare dit :)

Fra Storheia og til neste topp ble det vanskeligere. Det var så og si bare myrområder og man så ikke store stien – det hadde begynt å skumre og vi så ingen sti i myra. Vi havnet til slutt midt i skogen og måtte brøyte oss vei i bratt nedadstigning. Skikkelig bratt og vi måtte holde oss fast i greiner for ikke å falle. Det, sammen med et kne som så og si var umulig å bøye på, ga liten framdrift. Kom nå omsider helt ned og utrolig nok viste GPS at vi var dønn på ruta – noe vi umulig kunne være. Men det som møtte oss der nede var naturligvis samme stigning opp igjen. Så vi brøyta oss fram så godt vi kunne og kom på hyllekanter der Sonic nesten ikke turde å gå, for det var veldig smal og mosebelagt – så vi måtte være forsiktige. Samtidig måtte vi få rævva i gir, for mørket kom raskt og vi hadde ikke med noe lys (men å øke tempo var enklere sagt enn gjort med mitt kne).

Vi bestemte oss for å kutte ut avstikkeren til Skjellbreia å satse på å gå rett til Henriksåsen. Men terrenget(bare myr) og lyset hadde blitt så dårlig, sammen med meg som fortsatt holdt igjen duoen i front, så vi ombestemte oss igjen, for nå måtte vi sikre oss. Nå var det viktigere å finne vei istedet for å knote i skogen/terreng uten å se noe. Og vi havnet rett nedenfor og på vestsiden av Henriksåsen etter en stund, og der kom vi oss omsider (skal si mor ble lettet – hu liker ikke mørket noe særlig :) på grusvei vi kjente oss igjen på.

Derfra gikk vi ikke innom siste topp (som er rett bak skistua), men gikk veien ned fra Skistua – for nå var det så mørkt at vi nesten ikke så noe i skogen. Så strake veien ned til Byåsen butikksenter – Sverresborg og rett ned Steinberget. Vi satte oss i bilen klokka 22.30. 11 1/2 time hadde vi vært ute å gått i snegletempo, så det var godt å sette seg i bilen. Hunden tror jeg ikke syns det gjorde så mye at han bare fikk en tur denne dagen. Men tror han hadde klarte seg uten all den søla og myrene, for selv om han prøvde å unngå mest mulig, så hadde han søle helt oppe på nakken. Han var kjempeflink under hele turen og fikk av matpakken til mor og far, så han hadde det som plommen i egget :)

 

Tagged .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *